Tenke tenke

Hvor mange av livets dilemmaer når ikke hver enkelt av oss. Jeg føler meg i hvertfall forfulgt av det ene dilemmaet etter det andre. Men uansett hva hva jeg velger å gjøre, så ordner ting seg som oftes etter en stund. Det er først når man kommer inn i de dilemmaene som man vet ikke ordner seg, der en part blir skuffet uansett hva man gjør, og man ikke får tid til å rette på det i etterkant, at det begynner å bli vanskelig. Man ligger i kjiker opp i taket når man ligger i sengen, å prøver å få puslespillet på plass, men uansett hvilken løsning man har på det så mangler det alltid noen biter som man ikke klarer å plassere. Nå kommer sommeren løpende imot meg, og jeg føler at tiden bare renner bort. Du kan tenke deg en busstur, bussturen som alle vet er veldig kjedelige, likt skole. Men etter en stund så ligger man så godt, og føler seg så komfortabel der man sitter, og kanskje man til og med sitter sammen med noen. Da blir det ikke like lett å hoppe av bussen, og man vil vel helst sitte på den bussen så lenge som mulig. Så derfor håper jeg at den siste tiden før Sortland går veldig sakte, og forhåpentligvis kan jeg få brikkene på plass før jeg drar.